Om Kulturuke
Et år med kulturhistorie, en uke av gangen. En time eller to om dagen: du ser, leser, lytter, ser på bilder og lager mat fra én bit av historien. Filmene bærer året. Resten gir dem dybde.
Uka
Historietimen binder uka sammen. Den forklarer hvorfor hvert verk er med, hva du kan legge merke til, og hva det peker fram mot. Den er en tekst med bilder, rundt et kvarter å lese, og i podkasten tar to verter opp samme tema i en samtale på rundt 20 minutter. Regn med omtrent en time i uka til historietimen og til å undersøke det du lurer på underveis.
- Forestillinger · ca. 3 t
Film, teater, opera og ballett, fordelt på to kvelder med høyst én langfilm hver. Før filmen fantes, er det teater.
- Tekster · ca. 2 t
Helst hele essays, noveller og dikt, lest i leseren på siden når teksten er fri.
- Bøker · ca. 2 t
Én lengre bok om gangen, som i en bokklubb. De lengste leses over noen uker.
- Lyd · ca. 2 t
Hele album, verk og taler. Fint på en gåtur.
- Bilder
Stemningsbilder: kunst, gjenstander, bygninger og fotografier.
- Mat · ett måltid
En rett fra ukas verden, med en keto-variant.
Hele uka
ca. 10 timer
Omtrent en time hver hverdag og to og en halv time hver helgedag.
Uten bøker
ca. 8 timer
Litt over en time hver dag.
Runder
Kulturuke går i runder, med samme ukenummer som i kalenderen. Den første er prøverunden: fra 1840 til i dag på ti uker, fra mandag 5. oktober til søndag 13. desember 2026. Så kommer et helt år fra uke 1 i 2027, med juleferie i uke 51 og 52. Planen for det ligger under Arkiv og planer, og vi går over den på nytt når prøverunden er over.
Hver runde følger historien kronologisk. De første ukene er tiden før filmen, og deretter følger vi filmhistorien fra 1895 til i dag, med teater, opera, musikk, taler og tekster rundt filmene.
Tid, ikke antall
Grovt regnet blir det noe sånt som hundre stykker å se og like mange å lese og lytte til. Men tallet er bare en størrelsesorden. Det som styrer, er tiden i uka. Er verkene lange, blir det færre av dem den uka. Og har du sett noe før, eller rekker du ikke alt, hopper du over. Da får du vite kort hva du gikk glipp av.
Kilder, oppføringer og vinduer
Frø
Mye av det du møter tidlig, er valgt fordi det peker fram mot en senere film: rettsreferatene fra saken mot Jeanne d’Arc før Dreyers film, Andersens «De røde skoene» før Powell og Pressburger. Slike forbindelser vises som «Leder til» og «Frø fra». De er sammenligninger, med mindre en kilde viser direkte påvirkning.